Oc = Tyska EG/E711 och norska EL1. (Järnväg allmänt)
Så man får anta att Oc hade en styv ram.
Interessant! De virker slik.
Fra en annen bok:
Fra "Elektrolok i Norge" av Nils Carl Aspenberg (FB), Baneforlaget, 2001, ISBN 82-91448-42-6.
- Om EL1 side 45: AEG lyktes med å selge konstruksjonen til Sverige og i 1919 bestilte SJ to lok av samme type som ble satt i drift allerede i 1920. Her valgte man imidlertid ikke å satse på på flere boggilok, men å satse på stanglog med stiv ramme.
Kommentar, dette kan bety at Oc ikke hadde stive ramme(?). Egentlig er jeg like forvirret! Er det noe jeg vil eller ikke vil se?
- Om EL1 side 45: NSB vurderte flere ulike lokkonstruksjoner, men endte opp med en variant av tyske E71. dette var et boggilok, med to blokker med en blindaksel i midten. Blindakselen var koblet til motoren (motoren overførte kraften til blindaksel via tannhjul). På blindakselen satt en medbringer m / fjærer og overføringen fra blindakselen til drivakslene gikk over kobbelstenger. Boggiene ble utført meget solide og de var også koblet sammen med en solid bolt. Dette gjorde at kreftene ikke gikk gjennom lokkassen, slik at denne da kunne bygges lettere. Denne konstruksjonen ble senere brukt også på El 2m, El4 og El 5.
- Om EL1 side 45: Som leverandør valgte NSB å la Thune bygge den mekaniske delen, mens Per Kure (ASEA) leverte det elektriske utstyret.
- Om Oc side 93: ..Lokene fikk betegnelsen Oc og hadde mange likhetstrekk med vår egen El 1. Lokene var boggilok med to toakslede drivboggier. Kraftoverføringen gikk over stenger fra en blindaksel midt i hver boggi. I forhold til E71 ble loket noe forlenget. Dette ble gjort for å få plass til sneploger. De to lokene ble levert sommeren 1920. De var bygget for multippelkjøring og i begynnelsen ble de satt inn i malmtogene. Det viste seg imidlertid raskt at de fikk for stor slitasje i veivstengene og ble raskt tatt ut av malmtogene og brukt som skiftelok. De ble utrangert i henholdsvis 1943 og 1947.